SkjærgårdsheimenPosted by Øystein 2009-05-05 15:53:54Hallo der!
Som de fleste vet er jeg tilbake i Norge, (eller akkurat nå er jeg i Sverige da...), men jeg kom hjem til skandinavia i midten av mars. Det er deilig å være hjemme igjen etter mye reising og farting i Sør- og Mellom-Amerika...!
Siden jeg kom tilbake har jeg og Ellie vært noen uker hjemme på Åse, noen uker på Skjærgårdsheimen og nå 1,5 uke i Sverige. Og om noen dager returnerer vi til Flekkerøy igjen for å ta et 6 ukers ledertrenings kurs der.
Det er litt spennende tider for meg nå. Jeg har akkurat avsluttet mitt arbeid som DTS stab, etter 3 år. Og driver nå og jobber med neste steg i min misjonstjeneste.
Tilgang til rent drikkevann er et av de største problem/utfordringer i verden i dag. Litt under 1 milliard mennesker har ikke bra tilgang til rent vann og sanitet.
Det er et helt utrolig høyt tall... og noe som preger den fattige verden noe kollosalt. Og den største prosenten av sykdommer og dødsfall er relatert til dårlig vann og sanitet!
Jeg har begynt å jobbe for å se om det er mulig å sette mer fokus på dette, og å faktisk gjøre noe konkret med dette problemet. Jeg ønsker å kunne involvere meg i å vise Jesus kjærlighet på dette området, som er like viktig som alt annet kristent arbeid. Så håper jeg at det legger seg til rette etterhvert hvordan det hele kan gå til. Hvordan jeg konkret kan jobbe med dette. Jeg er i god gang med å sette meg inn i temaet og snakker med forskjellige kontakter.
I august skal jeg til Sveits å ta et 2 ukers seminar som arrangeres av organisasjonen "Water For Life". Der vil jeg lære mer om hvordan jeg kan være med på å løse forskjellige problem ang. vann og sanitet. Lære å bygge billige vanntanker, forskjellige vannpumper og andre tekniske metoder for å hente, lagre og rense vann.
Jeg synes dette er veldig interessant og gleder meg til kurset.
Det er noe av det som skjer hos meg for tiden. Håper på å skrive mer på bloggen fremover (sier alltid det...!), så vi får vel se....hehe.
Vel. ha en fin dag!
-Øystein-
HondurasPosted by Jan Ove 2009-02-24 08:01:45Etter 4 uker i mer avsidesliggende strøk, har jeg nå tilgang til Internett og kan skrive litt til dere som leser bloggen min.
Teamet og jeg har i det siste vært på en spennende og opplevelsesrik reise gjennom Honduras' jungel. Der har vi besøkt brødre og søstre i troen, og deltatt på masse møter i kirkene deres og forhåpentligvis fått vært til oppmuntring for dem.
Det har vært flott å oppleve en helt fantastik gjestfrihet som den vi mottar her av de lokale. De åpner opp husene sine, gir oss sengene sine og lager kjempegod mat til oss, og syenes det er så stas å ha oss på besøk. Vi føler oss priviligerte som får møte dem og bli litt kjent med dem.
Det som er den største utfordringen er språket bare, og det kan bli litt frustrerende til tider. Men det er utrolig hvor mye man kan kommunisere uten ord, og så er det jo en god mulighet til å lære et nytt språk også. De snakker spansk her og det er fint lite engelsk en får brukt. Har lært meg litt, men har mye igjen...
Vi har gått til fots, ridd på hest og muldyr, fløyet småfly og kjørt bil gjennom dette vakre, ville landet. Veiene vi har kjørt på er noe av de verste jeg har sett, men det er spennende når en sitter bak på planet på en sliten gammel Toyota pickup med dårlige bremser og litt av hvert annet...Kjempegøy faktisk.
Mesteparten av tiden har vi vært langt inni huttiheita der det verken er telefon eller strøm. Og det har vært en opplevelse og leve slik også for en tid. Da legger man seg litt etter det har blitt mørkt sånn kl 7-8 om kvelden, og står opp 5-6 om morgenen når sola begynner å lyse. Spiser bønner og ris 3 ganger til dagen, avbrutt av deilig kylling, gris eller biff innimellom. Og masse av tortilla brød. Mmm.
Ellers har dagene bestått av å bli kjent med mennesker, delta på møter og reise fra sted til sted.
Honduras har fantastisk natur! Helt utrolig fin regnskog og flotte fjell og daler, elver og skoger. Endel dyreliv også. Flotte fugler, aper og øgler er det jeg har sett mest. Slangene lar vente på seg, noe jeg synes er litt gørr. Hadde lyst å se en stor en..!
Nå er det bare 3 uker igjen av denne turen og tiden går fort. Vi skal jobbe med litt forskjellige ting nå på slutten. Med klinikker, en tur i det lokale fengselet og til søppelfylling der folk bor og lever av å sortere søppel og selge til resirkulering. Vi skal også besøke skoler og et barnehjem. Det blir spennende og litt annerledes enn det som vi har gjort i det siste.
Skal prøve å skrive mer igjen snart. Det har vart litt dårlig med forbindelse her, så det har blitt litt lite.
Ønsker alle en flott dag og Gud velsigne deg som leser!!
Hilsen Øystein
HondurasPosted by Jan Ove 2009-01-27 08:00:43Ikke før hadde jeg skrevet at Øystein blir borte i 3 uker uten internettforbindelse, så kommer dette brevet inn...:
Her er et lite livstegn fra meg her i Honduras, endelig...! Det har allerede gått mange uker siden jeg reiste fra Norge, og til og med noen uker siden jeg reiste fra min kjære Ellie i Brasil i begynnelsen av januar.
Jeg sitter nå langt inni bushen i Honduras og skriver til dere. I en landsby som heter Sico, som ligger ved elva Rio Negro, nord-øst i Honduras. (Om noen vil se på et kart?)
Vi kom først til byen Ahuas den 9. januar, og var der i ca. 2 uker og jobbet med et norsk ektepar som heter Jarle og Yngvild Hofstad, som driver en Uio base og en flytjeneste der. De har vært utsendt fra Skjærgårdsheimen og har jobbet der i nesten 10 år og har et stort hjerte for folkene som bor der. Folket heter Miskito-folket, og er et lite folkeslag som holder til helt øst i Honduras og også nedover i Nicaragua. De har et eget språk men må bruke spansk som er det offesielle språket i Honduras. Deres eget språk heter Miskito og ligner faktisk litt på samisk... (morsomt å høre på.) og har også mange engelske ord som de har tatt inn etter at Britene var her for lenge siden.
Jarle Hofstad er pilot og driver flytjeneste, og flyr for det meste pasienter til klinikken som blir drevet i landsbyen de bor, fra enda mer øde steder rundtom i området. Han flyr også transport av varer og folk som har råd å betale. Det er vanskelig å ta seg rundt her, for det er nesten ingen veier og da er det elva som er alternativet og den tar lang tid.
Det var en fantastisk tur vi fikk når vi fløy med ham fra La Ceiba (nærmeste litt større by) og ut til Ahuas der vi skulle være.
Etter vi hadde vært der i noen uker og jobbet sammen med dem, dro vi videre nord-vest ut til kysten og møtte en amerikansk misjonær som vi skal jobbe med i ca 1 mnd. Han er en fin fyr som har jobbet her i nesten 35 år og kjenner omtrent alle. Han tar oss med på elva og hesteryggen, i bil og til fots gjennom skoger, og over sletter og fjell for å komme til landsbyer der vi kan møte folk og være til velsignelse for dem. Det er masse kristne her og mye menighetsliv. Så mye av det vi gjør er å bidra på møter med litt opplegg, men også bli kjent med folk og hjelpe til med behov som måtte være der vi kommer. Vi ber om at Gud skal bruke oss og at Han skal kunne gjøre det Han vil for de vi møter.
Håper alle har det bra og takk for dere som ber for meg. Skal prøve å skrive igjen senere når vi har internet-tilgang. Ikke lett å finne her...
Hilsen Øystein
HondurasPosted by Jan Ove 2009-01-25 19:12:52Hei.
Øystein og teamet hans er nå i Honduras. Internettforbindelsen er såpass dårlig at det blir jeg som står for denne oppdateringen på bloggen hans. Det er sikkert endel som har håpet å få svar på mail eller høre ett og annet livsord fra Øystein (som nok ikke er så god til å gi oppdatert informasjon som han burde være...). Øystein beklager dette, men det er et skikkelig problem med å komme online og få sendt avsted informasjonen. (Han har heller ikke mulighet til å sende bilder, dessverre.)
Nå er de dessuten på en 3 ukers tur uten noen som helst internettforbindelse.
Her følger et utdrag fra en nyhetsmail fra teamet:
Den største happeningen sidan sist teammail, er at me har vore med å arrangert ungdomshelg her på basen. Der fekk me alle det store privilegiet til å undervise. Staben på basen visste ikkje på førehand kor mange som ville dukke opp. Då klokka hadde runna start, hadde berre to gutar møtt opp, men tilsaman kom det fem overnattingsgjester (gutar). Dei såg veldig på jentene og tok hyppig bilete med mobilane sine. Då Anne Karin skulle leia bibelstudiet, var dei meir interesserte i å spørje spørsmål om Anne-Karin, enn heile bibelstudiet. Dei undrast på om me tykkjar dei ser ut som apekattar, pga deira brune hud, og til slutt ville dei veta om ei norsk, kvit jente kunne ha interessa av å gifte seg med ein miscito-indianar...
I laupet av helga hadde me blant anna dramaundervisning og lagkonkurransar. Steinar prøvde etter beste evne å forklare at lagkonkurransar som går på tid, faktisk går på tid, og at det kan vera ein fordel å ta all småpraten til seinare. Men trass gjentekne forsøk, virka det ikkje som om dei lokale tok det til seg. Laga kom seg sakte men sikkert gjennom øvingane, i eit svært så bedageleg tempo. Den gode drøsen gjekk foran sjølve utføringa av oppgåva. Ansvarleg tidtaker såg heler ikkje vitsen med å stresse det heile for mykje opp. Då det kom til oppsummering av tida, kom det eit par protestar frå ein ung herremann frå Noreg. Konkurransemannen Øystein Aase kunne ikkje finne seg i at laget hans hadde brukt 45 minutt, på ein øving som det andre laget hadde brukt i underkant av 8 minutt. Jaja, så var det kanskje femten minutt då, eller er det så hytt, kom det frå tidtakaren...
Dagane her nede er gode og varme, men med hurtige vêromslag og til tider kjølige netter. Kraftige lokale regnbyger er blitt rutine, og regnponchoen er alltid på "kropp". På mandag var det skyfri himmel og steikande sol. Heldigvis for oss så hadde me fridag, noko me benytta til å reise til ei elv for å bade. Og var det noko me trengte etter den turen der, ja så var det nettopp eit bad. Det tok to timar å gå dit, og på vegen måtte me krysse tre myrer og ei gjørmehole i jungelen, til jentene sin store begeistring. Det var ikkje anna å gjere enn å ta av seg skoa og hoppe uti herlegheita.
Elles har dagane gått med til mykje forskjellig. Me har måla eit hus, bedd for sjuke og vore barnevakt m.m.
På laurdag reiser me vidare, fyrst med fly inn til ein naboby i jungelen, og deretter byrjar ei spennande ferd på elva, på hesteryggen (til teamet sin store begeistring), med hjelp av apostlanes hestar og kanskje me lurar oss til litt buss også. Me gler oss til dette, men prøver til det ytterste å leve i nuet.
SkjærgårdsheimenPosted by Øystein 2008-09-19 13:56:45Hei venner!
Ja nå er vi i full gang med årets DTS, og det er 21 flotte studenter som er kommet til Skjærgårdsheimen.
Vi har allerede vært på en 3 dagers villmarkstur der vi har fått blitt litt kjent med hverandre. Vi har bodd i gapahuker, lagd mat over bålet, henta vann og ved, slakta høner, sunget lovsanger, lekt leker og gjort mange ting for å bli bedre kjent. Så var vi skikkelig heldige med været også, og fikk nesten ikke noe regn. Det gjorde turen ekstra fin og lettere å nyte. Fantastisk å få være ute i naturen og bare nyte det som Gud har skapt. Kan jo være litt tilltak noen ganger å komme seg ut, men så deilig når en er der.
I dag (fredag) er vi i gang med litt undervisning om historien til Ungdom i Oppdrag og skjærgårdsheimen. Ståle som er baseleder her, deler litt om hvordan vi fikk Heimen og hvordan Gud har ledet Uio sørlandet til det er nå. Og det er så oppmuntrene å høre, selv om jeg har hørt det flere ganger før, hvordan Uio fikk kjøpe Skjærgårdsheimen for bare 2,5 millioner i 1994. Nå er stedet nok verdt kanskje 20-30 millioner! Et ganske stort under faktisk.
Det er godt å bli minnet om at jeg er en del av dette. At det vi gjør her på heimen faktisk er noe Gud vil, og at DTS er noe som forandrer folk og utruster mange til å være til velsignelse for andre.
Skal prøve å skrive litt mer utover høsten om hva som skjer her på Skjærgårdsheimen. Og hvis noen er interessert så er det en oppdatert DTS blogg som du kan følge med hva som skjer på dts'n hver uke:
http://heimendts.blogspot.com/
Ha en fin helg, og Guds fred!
Kambodsja/Thailand 08Posted by Øystein 2008-03-08 05:23:42Hei.
Naa er vi snart ferdige med dette aars outreach, og vi gjoer oss snart klar til aa reise hjemover igjen. Vi reiser fra Mae Sot paa mandag kveld og har en hel dag i Bangkok, foer vi flyr til Norge paa onsdag morgen. Saa er vi i Oslo 23.30 onsdag kveld og skal kjoere til Flekkeroey paa natta. Det blir nok en lang reise...!
Foeles rart aa vaere ferdig, samtidig som jeg ser frem til a komme hjem. Det har vaert masse gode opplevelser og masse utfordringer, men en ting er helt sikkert og det er at Gud har vaert med oss hele tida.
Siste uka her i Karen/land har gaatt bra. Vi bodde hos noen kristne i en landsby langt oppi fjellene, og gjorde forskjellige ting for aa bli kjent med dem og for aa proeve aa hjelpe dem. Saa vi ble invitert av den lokale skolen til aa ha en English Camp for 66 studenter i 2 dager. Det gikk kjempebra selv om vi ikke helt visste hva vi skulle finne paa til og begynne med. Elevene laerte masse engelsk og vi ble veldig satt pris paa. Vi fikk tilogmed handvevde Karen-klesplagg i gaver som takk naar vi var ferdige. Ellers saa hadde vi et kult "open air" moete i nabolandsbyen, der vi maate tenne opp baal for aa fa lys om kvelden siden det ikke fantes stroem der. Hele landsbyen kom for aa se paa oss. Vi viste mange drama med godt innhold som slo bra ann. Vi var ogsaa i denne landsbyen 3 kvelder for aa besoeke folk og for aa be for dem som ville det.
Gleder meg til a se dere alle igjen snart. Gud velsigne dere! Hilsen Oystein
Kambodsja/Thailand 08Posted by Øystein 2008-03-01 05:51:00Hei. Siste uka staar for tur. Vi jobber naa oppe i Karen fjellene paa thailands siden. Veldig spennende aa bo der og faa bety en forskjell for de som lever sine liv der. Fattige folk som jobber hardt for aa overleve og som er sterkt bundet i undertrykkelse i tilegg til animisme.
Kambodsja/Thailand 08Posted by Øystein 2008-02-23 05:38:30Hallo alle venner!
Naa har jeg vaert ca 2 uker litt nord-vest i Thailand, i naerheten av en by som heter Mae Sot. Omraadet vi befinner oss i ligger helt ved grensa til Bhurma.
Vi jobber med Ungdom I Oppdrag her, som har en base hvor det akkurat naa gaar en DTS for Karenerne. Saa vi bruker mye tid sammen med dem og skal paa mandag bli med dem paa outreach i fjellene i naerheten her.
I uka som har vaert har mitt team vaert paa en liten tur til en fjellandsby 1,5 time herfra. Der fikk vi bo og jobbe sammen med ei koselig dame som ville vi skulle kalle henne "Pipi", som betyr Bestemor paa Karen spraaket. (De sier pipi og poo poo til besteforeldre, noe som betyr noe helt annet paa engelsk....)
I denne landsbyen besoekte vi masse folk og fikk muligheten til aa be for mange. Vi ba for syke som var alt fra feber til blinde. Vi opplevde at Gud roerte med mange og 4 ble friske etter at vi hadde bedd for dem. Veldig oppmuntrene! Ellers saa gjorde vi et skolebesoek der vi lekte med barna og fikk fortelle om Jesus til dem. Vi hadde ogsaa et moete i den lokale kirka, der drama var hoydepunktet for de lokale.
Litt info om Karen folket: De er en folkegruppe som lever i Bhurma og Thailand, paa flukt fra Bhurmesiske myndigheter som ikke vil annerkjenne deres landomraadet og rett til egen stat. De bor i fjellet paa begge sider av grensa mellom Thai/Bhurma, i tillegg til mange flyktninge leire i Thailand. Det sies at 30 pst. er kristne og evangeliet har blitt godt motatt her. Men som i Norge er det mange som bare er nominelle kristne og har egentlig ikke et personlig forhold til Gud. Derfor er det mye aa gjoere her for aa vise dem at de kan bli kjent med Jesus.
Naa er det bare 2,5 uke igjen av outreachen foer vi kommer hjemover igjen. Ganske sproett at 10 uker gaar mot slutten. Men det skal bli fint aa komme hjem igjen samtidig som det er fint aa vaere her.
Haaper dere alle har det bra og takk til alle som ber for oss. Gud velsigne dere alle. Hilsen Oystein
